bowling
substantiv
UTTALE[båo´liŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk bowling, verbalsubstantiv til verbet bowl, til bowl 'kule, ball', fra gammelfransk boule, av latin bulla 'boble'; jf. boule
BETYDNING OG BRUK
1
eldre engelsk kulespill som går ut på å kaste eller trille
store, uregelmessig ovale trekuler i brede baner, for å komme nærmest
mulig en liten hvit trekule et stykke borte
SITAT
-
bowling på de grønne bakkene ned mot havnen i Plymouth
2
opprinnelig amerikansk kjeglespill som foregår i eget
lokale, og som går ut på å rulle en kule bortover en bane mot ti kjegler
slik at de faller
EKSEMPEL
-
spille bowling
SITATER
-
[spreke husmødre] holder seg i form ved hjelp av turn og bowling(VG 1964/230/4/1–2)
-
NM i bowling for damer arrangeres i bowlinghallen i Sentralbadet(Bergens Arbeiderblad 1968/244/7/2)