Det Norske Akademis Ordbok

bowling

bowling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båo´liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk bowling, verbalsubstantiv til verbet bowl, til bowl 'kule, ball', fra gammelfransk boule, av latin bulla 'boble'; jf. boule
BETYDNING OG BRUK
1 
eldre engelsk kulespill som går ut på å kaste eller trille store, uregelmessig ovale trekuler i brede baner, for å komme nærmest mulig en liten hvit trekule et stykke borte
SITAT
  • bowling på de grønne bakkene ned mot havnen i Plymouth
     (Richard Herrmann Victoria 27 1987)
2 
opprinnelig amerikansk kjeglespill som foregår i eget lokale, og som går ut på å rulle en kule bortover en bane mot ti kjegler slik at de faller
EKSEMPEL
  • spille bowling
SITATER
  • [spreke husmødre] holder seg i form ved hjelp av turn og bowling
     (VG 1964/230/4/1–2)
  • NM i bowling for damer arrangeres i bowlinghallen i Sentralbadet
     (Bergens Arbeiderblad 1968/244/7/2)