Det Norske Akademis Ordbok

bouclé

bouclé 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bukle:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bouclé, perfektum partisipp av boucler 'krølle, slå løkke'
BETYDNING OG BRUK
vevet eller strikket stoff med nuppete, knudrete overflate
SITAT
  • kåper i parentesform i bouclé
     (VG 1958/202/4/1–4)