Det Norske Akademis Ordbok

botsgang

botsgang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
især kirkevesen
 det å gjennomføre bestemte botshandlinger, særlig pilegrimsvandring, pilegrimsferd
 | jf. kanossagang
SITATER
  • ugjerningsmenn fra fjerne land som går sin botsgang fra helligdom til helligdom, smidd i jern, med mordersverdet hengende på sig, men ved Olavs grav springer endelig jernene av dem og sverdet faller på gulvet
     (Sigrid Undset Norske helgener 233 1937)
  • makeløs er skildringen av Kristins botsgang til Sankt Olav i Nidarosdomen, særlig da hun står på Feginsbrekka og ser kaupangen ligger under seg i gyllen kveldsol
     (Harald Beyer Norsk litteraturhistorie (1952) 402)
  • da fikk de høre at greven av Toulouse ville gjøre botsgang. Han skulle stå frem og vedgå sine synder, underkaste seg pavens dom
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 62 1983)
  • offentlig botsgang og pilegrimsferd for alvorlige synder ble en synlig og sentral del av kristenlivet fra tidlig middelalder av
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 278 2012)
  • Savonarola formante sine medborgere til botsgang, ydmykhet og moralsk selvransakelse
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 160 2013)
2 
i videre betydning
 gang for å gjøre bot, gjøre opp for seg, oppnå tilgivelse
SITATER
  • for at botsgangen skulde bli fullført krever teorien mange gjentagne reinkarnasjoner, et kretsløp av fødsler. Sjelevandringstanken lå insvøpt i de kultiske optrin
     (Anathon Aall Filosofiens historie i oldtiden og mellemalderen 30 1923)
  • han vandrer opover dalen, og det blir som en bodsgang
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 115 1929)
  • det kan virke som går hun en botsgang, med slappe hender og hengende armer
     (Finn Havrevold Under samme tak 29 1972)