boss
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bosset, bosser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bosset
ubestemt form flertall
bosser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bås:]
ETYMOLOGI
fra engelsk boss, av middelengelsk boce, bos, fra gammelfransk boce (fransk bosse), muligens beslektet
med et gammelhøytysk verb med betydningen 'slå'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
(utboret) hylse som danner midtpartiet i noe, især midtstykket
som bærer vingene på en propell