boss
substantiv
UTTALE[bås:]
ETYMOLOGI
fra engelsk boss, av middelengelsk boce, bos, fra gammelfransk boce (fransk bosse), muligens beslektet
med et gammelhøytysk verb med betydningen 'slå'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
(utboret) hylse som danner midtpartiet i noe, især midtstykket
som bærer vingene på en propell