Det Norske Akademis Ordbok

bosetningsplass

bosetningsplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sted hvor folk bosetter seg eller bosettes
SITATER
  • valg av fangstmarker og bosetningsplasser
     (Anders Hagen Norges oldtid (1983) 57)
  • tusenvis av flyktninger som har fått opphold i Norge, [blir altfor lenge] sittende i mottak i påvente av ledige bosetningsplasser ute i kommunene
     (Aftenposten 03.02.2015/del 2/2)
sted, plass hvor det finnes spor etter tidligere tiders bosetning, bebyggelse
 | jf. boplass
SITATER
  • ved den sudan-egyptiske grense har ekspedisjonen avdekket bosetningsplasser og graver fra den tidligere stenalder
     (Morgenposten 21.02.1961/3)
  • bosetningsplassen på nordspissen av øya New Foundland svarer nøye til beskrivelsen i de islandske sagaer av Leiv Eriksons nybyggerkoloni
     (Rogaland 14.01.1964/5)
  • de stanser ved noen ruiner. Det er en liten bosetningsplass fra 1400-tallet, restene er av grå forvitret stein
     (Toril Brekke Ibsens røde lykt 355 1996)