Det Norske Akademis Ordbok

bortta

bortta 
verb
BØYNINGborttagning, borttaking, borttagelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, litterært
 ta bort, vekk
SITATER
  • de fleste af blomsterbuketterne er borttagne
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 77 1890)
  • al udsigt blev borttaget
     (Jonas Lie Rutland 33 1880)
  • katolicismens fortjeneste og ære, sier [Charles] Maurras, er at den har organisert … gudstanken og borttatt dens gift
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 167 1928)
2 
ta bort (noe) fra dets rette eier eller plass
; stjele
SITATER
  • lenger vest på norskekysten hadde [det] opptrådt en del kapere som hadde borttatt adskillige hollendere [dvs. hollandske skip]
     (Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt 17 1955)
     | jf. kaper
  • Gro går en smykkeløs jul i møte, var det et ukeblad som fikk seg til å skrive. Men intet smykke var borttatt
     (Arne Olav Brundtland Gift med Gro 227 1996)
  • en dykker … er dømt for grovt tyveri for å ha borttatt en rekke gjenstander og dokumenter fra tyske krigsvrak
     (okokrim.no 2001)