bortrykke
verb
MODERAT BOKMÅLbortrykkelse,
bortrykking 
verbalsubstantiv
bortrykkelse,
bortrykking
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
2
især i perfektum partisipp, overført
plutselig rykke bort (fra
denne verden)
| jf. bortkalle
SITATER
-
en af døden bortrykket ven
-
hun syntes selv at han maatte kjende det, som om hun var mere bortrykket fra ham end den lille døde i sengen
-
[Molières karakterer] beveger seg alle i sin egen bortrykkede verden, som bytte for forestillinger ingen andre kan dele