bortkommenhet
substantiv
BØYNINGen; bortkommenheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bortkommenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av bortkommen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være bortkommen, hjelpeløs, tafatt
SITATER
-
utlendingens bortkommenhet da han så det krabbet en ettårs gammel pike rundt på kontoret med tegneark og fargeblyanter(Foreldre & Barn 1985/nr. 9/53)
-
den fundamentale følelse av bortkommenhet hos jeg-personen i diktet [dvs. «Jeg ser» av Obstfelder]