Det Norske Akademis Ordbok

bortføre

bortføre 
verb
BØYNINGbortføring
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, nå sjelden
 føre bort, av sted
SITAT
2 
ta med seg (en person) med makt og uten tillatelse
; kidnappe
SITATER
  • De vilde komme igjen om ti år – som et trold – og bortføre mig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 65 1892)
  • en … dristig operasjon iverksatt av israelsk etterretning: bortføringen av de fem fregattene fra Cherbourg i Frankrike
     (Per Øyvind Heradstveit De medskyldige 98 1974)
  • hvilken grunn skulle en taxisjåfør ha til å bortføre en forfatter?
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • det var ikke helt utenkelig at Andreas kunne ha blitt bortført
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)