Det Norske Akademis Ordbok

borgsmann

borgsmann 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt borganarmaðr; se borgensmann; jf. borgen og borge
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 person som går i borgen for (noe(n))
; kausjonist
SITAT
  • så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for
     (Hebr 7,22; 2011: går god for)