bordure
substantiv
BØYNINGen; borduren, bordurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borduren
ubestemt form flertall
bordurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bårdy:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk bordure 'kant, innfatning', opprinnelig verbalsubstantiv
til border, avledet av bord 'kant'; samme ord som bord