bordklokke
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
klokke, plassert på spisebord,
til å ringe med for å få betjening
SITATER
-
[Herman] bad sine gjæster ringe paa bordklokken, naar de vilde noget
-
Alette ringede med ét på bordklokken
-
hun var hos ham med den rene servietten, ringte på bordklokken
2
ur til å plassere på bord
SITAT
-
Frølich hørte også en hul tikkelyd i den tunge stillheten. Det var en liten bordklokke som sto oppå fjernsynet