borderline
substantiv
UTTALE[bå:´rdərlain]
ETYMOLOGI
fra engelsk borderline (adjektiv) 'som befinner seg på grensen', adjektivering av borderline, grunnbetydning 'grenselinje'; især etter forbindelser som borderline case 'grensetilfelle', jf. denne betydningen og borderline personality disorder 'borderline
personlighetsforstyrrelse', jf. denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1
psykiatri, psykologi, nå sjelden
fellesbetegnelse for psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad
ligger mellom psykoser og nevroser
2
psykiatri, psykologi
alvorlig personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved impulsive
handlinger og manglende selvkontroll