Det Norske Akademis Ordbok

bopel

bopel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bopelen, bopeler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bopelen
ubestemt form flertall
bopeler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:`pel]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form bopæl; til bo og pel, grunnbetydning 'pel, stolpe i hjørne i innhegning rundt gård'; jf. svensk bopålar og det tyske uttrykket in seinen vier Pfählen 'i sitt eget hus, innenfor hjemmets fire vegger', grunnbetydning 'innenfor sine fire stolper, peler'
BETYDNING OG BRUK
(fast) oppholdssted
; bosted
EKSEMPEL
  • ha bopel i Oslo
SITATER
  • ta bopæl herhjemme om vinteren
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 131)
  • [gi] os nærmere oplysninger om Deres bopæl her i Kristiania
     (Aftenposten Aften 04.09.1915/3 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • notorisk lassis uten bopel
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 46 1985)
  • her har vi våre bopeler, i leiegårder, utformet i brent leire, som ligger tett i tett, bygd inn i hverandre
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
UTTRYKK
uten fast bopel
 | ofte forkortet UFB
bostedsløs
; uteliggende