Det Norske Akademis Ordbok

bonze

bonze 
substantiv
BØYNINGen; bonzen, bonzer
UTTALE[bå`n:sə], [bå`n:tsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bonze, fra portugisisk bonzo, fra japansk, fra kinesisk
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie
 buddhistisk prest, religiøs lærer i Øst-Asia (særlig i Japan og Kina)
SITAT
2 
mest om utenlandske forhold
 politisk streber
; pamp
SITAT
  • [van der Lübbe] raste mot «bonzene», partilederne som satt ved kjøttgrytene
     (Tidens Tegn 1933/248/5/4)