Det Norske Akademis Ordbok

bonitere

bonitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLboniterte, bonitert, bonitering
preteritum
boniterte
perfektum partisipp
bonitert
verbalsubstantiv
bonitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bonite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bonitet; jf. tysk bonitieren
BETYDNING OG BRUK
landbruk, skogbruk
 bedømme godheten (boniteten) av en jordbunn eller skogsmark
; klassifisere jord eller skogsmark etter produksjonsevne
fastsette skogbestandets middeltilvekst pr. hektar når denne er på sitt høyeste (dvs. omkring tidspunktet for hugstmodenhet)
sjelden
 øke, forbedre produksjonsevnen i, for (jord, skogsbunn e.l.)
SITAT
  • drenering og bonitering av grunn
     (Østerdølen 1954/207/1/5)