boning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; boningen, boninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boningen
ubestemt form flertall
boninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bone(s)
EKSEMPLER
-
det var på tide med ny boning
-
boning av et gulv
2
det å være bonet
; bonet overflate
EKSEMPEL
-
boningen holdt ikke lenge