Det Norske Akademis Ordbok

boning

boning 
substantiv
BØYNINGen; boningen, boninger
UTTALE[bo:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bone, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bone(s)
EKSEMPLER
  • det var på tide med ny boning
  • boning av et gulv
2 
det å være bonet
; bonet overflate
EKSEMPEL
  • boningen holdt ikke lenge
3 
muntlig
 bonevoks
EKSEMPEL
  • vi må huske å kjøpe boning