Det Norske Akademis Ordbok

bonifikasjon

bonifikasjon 
substantiv
BØYNINGen; bonifikasjonen, bonifikasjoner
UTTALE[bonifikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin bonificatio (genitiv bonificationis), verbalsubstantiv til bonificere; se bonifisere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 det å bonifisere(s)
2 
jus
 godtgjørelse
; skadeserstatning