Det Norske Akademis Ordbok

godtgjørelse

godtgjørelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; godtgjørelsen, godtgjørelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
godtgjørelsen
ubestemt form flertall
godtgjørelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til godtgjøre, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
noe (særlig pengebeløp) som brukes til å godtgjøre, gi vederlag (især for håndsrekning e.l.)
 | jf. reisegodtgjørelse
SITATER
  • [han] krævede 60 pund sterling som godtgjørelse for ophævelse af kontrakten
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 249)
  • regningerne trækkes ifra, min lille godtgjørelse trækkes ogsaa ifra
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 147 1915)
  • [jeg] fortjente en liten godtgjørelse for min hjelpsomhet
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • hun overførte jevnlig godtgjørelser til kontoen min
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2 
litterært
 det å godtgjøre(s), dokumentere(s)