bondehøvding
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
høvding for bøndene eller
en gruppe bønder
| jf. bondefører
SITAT
-
en bondehøvding som våget å tale kongen midt imot, har stått Snorres hjerte nær
2
muntlig
leder for bondeorganisasjon
; mann som på annen måte tar ledende del i bøndenes interessekamp
og kulturvirksomhet
EKSEMPEL
-
Einar Hovdhaugen – bondehøvdingen fra Venabygd
SITAT
-
ulykkeligvis bodde selve bondehøvdingen Torkel Leira helt oppe i det nordligste Norge