Det Norske Akademis Ordbok

bondefanger

bondefanger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fanger, etter tysk Bauernfänger (jf. også dansk bondefanger med samme opprinnelse)
BETYDNING OG BRUK
person som i (særlig større) byer ved knep narrer penger fra eller utplyndrer godtroende mennesker
SITATER
  • jagtvildt for storbyens bondefangere
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 186)
  • bønder som kommer til Kristiania med spækkede lommebøker pleier at rende portrummene ind hos alle mulige bondefangere
     (Nils Kjær Siste epistler 38 1924)
  • Kristiania [var] som rene fluepapiret på ransmenn, lommetyver, bondefangere og plattenslagere
     (Bernt Rougthvedt Riverton 79 2007)