bonbonniere
substantiv
BØYNINGen; bonbonnieren, bonbonnièrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bonbonnieren
ubestemt form flertall
bonbonnièrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋbåniæ:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kunstnerisk utstyrt liten krukke til å ha bongbonger,
sukkertøy, i
SITATER
-
midt på bordets utsøkte kniplingsduk stod en bonbonniere av lyserød emalje som det dekorative midtpunkt
-
små, intime ting, som bonbonnièrer og askeskåler| jf. intim