Det Norske Akademis Ordbok

bombardon

bombardon 
substantiv
BØYNINGen; bombardonen, bombardoner
UTTALE[båmbardå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bombardon, fra italiensk bombardone; muligens avledet av fransk bombarde; se bombarde
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 stort messinginstrument stemt i Ess eller F
 | nå avløst av tuba
2 
musikk
 navn på en stemme i orgel