Det Norske Akademis Ordbok

bombardere

bombardere 
verb
BØYNINGbombarderte, bombardert, bombardering
UTTALE[bombarde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bombarder eller tysk bombardieren, avledet av middelalderlatin bombarda; se bombarde
BETYDNING OG BRUK
1 
beskyte (intenst og vedvarende) med svært skyts
EKSEMPEL
  • bombardere en by, en festning
SITATER
  • festning: Ludvig den 15de … lod engang Algier, hvor tyrker befalte, bombardere af en flaade
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 56)
  • et marinefartøy som bombarderte fiendtlige stillinger
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • overført
     
    Sarpsborg … rent bombarderte keeper og stenger
     (Verdens Gang 02.09.1946/7)
2 
kaste vedvarende på (med noe som kan brukes som prosjektil)
EKSEMPEL
  • bombardere noen med stein, med råtne egg
SITAT
  • [jeg] blir pælmet, bombardert med råtten frukt
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
3 
sjelden, intransitivt
SITAT
4 
overført
 trenge seg (heftig) inn på
; henge over
; utsette for konstant strøm (av inntrykk, spørsmål e.l.)
; bestorme
EKSEMPEL
  • bombardere noen med bønner, brev, forslag
SITATER
  • [Hun] holdt paa at bombardere doktoren og fruen for at faa Minka med
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 306)
  • mannen i bilen bombarderer meg med spørsmål
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
  • bombardere hjernen med sanseinntrykk
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)