boligkvarter - Det Norske Akademis ordbok

boligkvarter

substantiv

MODERAT BOKMÅLet

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

kvarter, bydel, strøk i by hvor bebyggelsen (vesentlig) består av bolighus

SITATER

gravningene viser at her har vært et romersk boligkvarter

(Ragna Stang De store billedhuggere og borger-republikken Firenze 330 1959)
det imponerende boligkvarteret Victoria Terrasse [som ble] bygget i løpet av 1880-årene

(Per Holck Oslo gjennom tidene 167 1989)
boligkvarterer og forretningsstrøk

(Tom Lotherington Med solen ytterst i nebbet – 169 1998)

del av plattform i oljeutvinning, som består av lugarer, oppholdsrom o.l.

SITAT