Det Norske Akademis Ordbok

boksing

boksing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; boksingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boksingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bokse, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
idrett
 (utøvelse av) idrettsgren hvor to motstandere prøver å treffe hverandre med knyttede never (iført boksehansker)
EKSEMPLER
  • trene boksing
  • profesjonell boksing
  • bli verdensmester i boksing
SITATER
  • vi har modtaget flere indlæg baade mod og for boksingens indførelse som almindelig idræt her i landet
     (Ørebladet 07.05.1896/1)
  • a rbeiderklassen [hadde] et maskulinitetsideal knyttet til fysisk styrke, uttrykt gjennom idretter som boksing og bryting
     (Karin Sveen Klassereise 102 2000)
  • boksing føles intellektuelt helt forkastelig og følelsesmessig helt rett
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • boksing foregår i runder på tre minutter, med ett minutts pause
     (Helene Olafsen En om dagen 102 2022)