boiotier
substantiv
BØYNINGen; boiotieren, boiotiere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boiotieren
ubestemt form flertall
boiotiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båio:´tiər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av Boiotia; navn på historisk område i Hellas;
i denne betydningen viser betegnelsen
til at boiotierne ble fremstilt som plumpe og usiviliserte i oldtidens
attiske litteratur
BETYDNING OG BRUK
1
innbygger av Boiotia i oldtidens Hellas
SITAT
-
bøotieren Euchidas løp en gang 150 kilometer på 12 timer(A-magasinet 16.06.1934/11)| fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
2
overført
sentenkt, tung, dorsk person
| jf. nabofolket attikernes syn på boiotierne