bohord
substantiv
BØYNINGen; bohorden, bohorder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bohorden
ubestemt form flertall
bohorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:´hård]
ETYMOLOGI
jf. islandsk burt; fra middelnedertysk bohurt, burt; trolig fra et verb *bihurdan, av bi-; se be-; og hurdan 'innhegne'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
middelalderturnering mellom to rytterskarer
SITAT
-
der var dyst og bohord| gjengivelse av svensk rimkrønike