bogger
substantiv
BØYNINGen; boggeren, boggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boggeren
ubestemt form flertall
boggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo´g:ər]
ETYMOLOGI
fra engelsk bugger, etter fransk bougre, fra latin Bulgarus 'bulgarer'; betegnelsen ble første brukt om en kjettersekt som kom fra Bulgaria
på 1000-tallet, deretter for å betegne ågerkarler og andre med utilbørlig
virksomhet; jf. bøg
BETYDNING OG BRUK