boccianer substantiv BØYNINGen; boccianeren, boccianere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall boccianeren ubestemt form flertall boccianere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[båtʃia:´nər] ETYMOLOGI avledet av boccia med suffikset -aner BETYDNING OG BRUK spøkefullt, sjelden bocciaspiller