bob
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; boben, bober 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boben
ubestemt form flertall
bober
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båb:]
ETYMOLOGI
fra engelsk bob, av middelengelsk bobbe, grunnbetydning 'knippe, bunt; klynge, klase', av uviss opprinnelse;
jf. bobbe
BETYDNING OG BRUK
frisørfag
frisyre med halvlangt hår klippet rett av nederst, ev.
også noe gradert
; pasjehår (også uten lugg)
| jf. sjingel
SITATER
-
fasongen er en variasjon over vår gamle kjenning bob’en, bare med den forskjell at håret denne gangen bæres lenger(Aftenposten Aften 18.12.1953/6)| fra artikkelen «Bob på ny fasong»
-
det oppsatte røde håret hennes [ble] erstattet av boben(Lotta Elstad Et eget rom 60 2014)
-
[hun har] mørkebrunt, farget hår, klippet i en litt lang bob(Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 86 2016)