Det Norske Akademis Ordbok

bløte

bløte 
verb
MODERAT BOKMÅLbløtte / bløtet, bløtt / bløtet, bløting
preteritum
bløtte / bløtet
perfektum partisipp
bløtt / bløtet
verbalsubstantiv
bløting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til bløt; dansk form bløde med norsk -t-, av gammeldansk bløtæ, tilsvarer norrønt bleyta; jf. formen bløyte
BETYDNING OG BRUK
gjøre bløt
; gjøre myk
SITAT
  • solen hadde rukket at bløte skarresneen
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 20 1915)
1.1 
gjøre bløt ved å legge i vann e.l.
EKSEMPEL
  • bløte brød i melk
SITATER
  • «Hvordan liker du denne færd, Ulvar?» «Det er da mere moro end at ligge og bløtes af sjøerne»
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 146 1909)
  • vi fikk blautet nota et par ganger, men det ble ingenting i den
     (Romsdalsposten 1969/35/3/5)
  • lutefisk [er] tørket torsk, bløtet og tilsalt kaustisk soda
     (Dagbladet 29.11.2013/47)
UTTRYKK
bløte opp
  • plantene røytes, for å bløte opp og løsne basten til det ytre barklaget
     (Per Qvale Tante Amerika 64 2016)
  • celluloseplater … ble bløtet opp og blandet i foret til kuene
     (Laagendalsposten 09.01.2015/14–15)
bløte ut
  • bløte ut frukt i vann
1.2 
mette stoff med vann eller væske som forberedelse til en senere prosess
refleksivt
 
bløte seg
 utsette seg for væte
; gjøre gjennomvåt
SITAT
  • skal han kanskje gå og bløite sig og bryte uti strømmen for å more henne?
     (Jens Hagerup Adam Børingen 99 1924)