Det Norske Akademis Ordbok

bløring

bløring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bløringen, bløringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bløringen
ubestemt form flertall
bløringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing, av dialektalt bløre, bløyre 'person som er redd og lite for seg, reddhare'; til blaud; jf. norrønt bleyða 'reddhare'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 feig person
; reddhare
SITAT
  • de noringan, de storingan, de e gutta som går fræm! De søringan, de bløringan, de slår vi kor vi kjæm!
     (Aftenposten 26.10.1996/29)