Det Norske Akademis Ordbok

blødning

blødning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blødningen, blødninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blødningen
ubestemt form flertall
blødninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bløde (eldre form av blø), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å blø
2 
utskilling, tap av væske, især blod
EKSEMPEL
SITATER
  • han døde nesten som følge av alvorlige blødninger
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • statistikken viser at risikoen for å dø av en blødning etter fødsel i Norge er mindre enn 1 på 25 000
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
UTTRYKK
indre blødning
blødning fra et indre organ
  • døden har antagelig inntruffet på grunn av hodeskade og store indre blødninger
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
2.1 
menstruasjon
SITATER
  • dronning Sophie [varslet] kong Oscar om at Ingeborg ikke hadde hatt sine blødninger to måneder etter hverandre
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • hormonprevensjon gir mindre blødninger og mindre vondt under mensen
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 101 2019)