Det Norske Akademis Ordbok

blås

Likt stavede oppslagsord
blås 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
imperativ av blåse; jf. blåse i (noe(n))
BETYDNING OG BRUK
brukt for å uttrykke at man er helt likeglad med noe, synes at en uttalelse er vrøvl e.l.
 pytt
SITATER
  • «Hysch da Cesca – det er da en kirke vi er i, faar du huske.» «Kirke – blaas. Det er jo koncert jo –»
     (Sigrid Undset Jenny 81 1911)
  • «Det var jeg som fandt paa det –» «Aa blaas, – det var rigtignok jeg –»
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 178 1915)
  • Ramseth: «Det tjener sandheten!» Hielm: «Blaas»!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 164)
  • men blaas, jeg tændte talgen og tar din lykt og lyser
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 170 1925)
  • og blås i samboeren, hun er så godt som ute alt!
     (Knut Faldbakken Ormens år 213 1993)
UTTRYKK
blås på deg
især brukt til å avfeie noen
 tøv!
; sludder!
  • «Ja Tom – nu slaar du mig ikke ihjel!» – «Blaas paa dig.»
     (Sigrid Undset Den lykkelige alder 183 1908)
  • Hm! jepte frøken Karlsen … Blås på æ! kunde hun ikke la være å føie til
     (Sfinx De fine husene 68 1929)
  • vi har vært og børsnotert vårt nye firma … – Blås på deg, sier mor
     (Tove Nilsen G for Georg 144 1997)