blåre
verb
BØYNINGblåret, blåret 
preteritum
blåret
perfektum partisipp
blåret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`rə]
ETYMOLOGI
avledet av blår
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kaste blår i øynene på
SITAT
-
jeg kan godt tenke mig ham gå og preke visdom … og ved sin bestikkende argumentasjon bløffe og blåre folket