blånen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`n(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til blåne
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
det å blåne
2
foreldet
noe som fortoner seg blått langt borte
; blå stripe
| jf. blåning
SITAT
-
fjernere ude mellem skogtoppene [sees] en blaanen af fjorden