blåmerke substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK bloduttredelse (som vises som et blåfiolett merke i huden) | jf. blå EKSEMPEL skrubbsår og blåmerker SITAT jeg hadde ei trøye på med lange ermer så ikke blåmerkene skulle synes (Per Petterson Til Sibir 134 1996)