blåkragekar substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM VARIANTblåkravekar BETYDNING OG BRUK muntlig marinesoldat eller skoleskipsgutt i uniform (med blå krage) | jf. blåkrage SITAT blåkrave-karer fra Norge (Nordahl Grieg Friheten 18 1945)
