blåkrage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTblåkrave
BETYDNING OG BRUK
1
bred krage (av lyseblått tøy med hvite lisser) som faller
nedover ryggen og hører til matrosuniformen
2
muntlig
marinesoldat eller skoleskipsgutt i uniform (med blå krage)
EKSEMPEL
-
gatene var fulle av blåkrager