Det Norske Akademis Ordbok

blåhet

blåhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av blå med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det som er blå(tt)
SITATER
  • han ser sig glad på himlen og havet, paa al den smilende blaahet omkring
     (Gabriel Scott Kilden 141 1918)
  • den karske blåheten var borte nu. Bare gjennom hullene i skydekket kunne man ennu se den
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 25 1952)