Det Norske Akademis Ordbok

blåbærris

blåbærris 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
del av blåbærplanten som vokser over bakken
; ris som tilhører blåbærplanten
 | jf. blåbær
SITATER
  • der var sådan en blød, grøn jordflek med mos og blåbærris over
     (Ragna Hørbye Novelletter 149 1885)
  • indover bunden stod blaabærriset kobberrødt
     (Sigrid Undset Vaaren 304 1914)
  • blåbærrisa står i full blomst
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 56 1982)
  • vi gikk inn mellom trærne, over det myke dekket av blåbærris og lyng og mose
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 97 2009)