Det Norske Akademis Ordbok

blåbær

blåbær 
substantiv
UTTALE[blå:´bær], [blå´b:ær]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 bladfellende dvergbusk i lyngfamilien med lyserøde, krukkeformede blomster
 | vitenskapelig navn Vaccinium myrtillus
botanikk
 mørkt blålig bærfrukt av blåbær
SITATER
muntlig, overført, som betegnelse for noe ubetydelig
UTTRYKK
det er bare blåbær
det er en lett sak
det er bare blåbær (mot)
det er småtteri (sammenlignet med)
  • [Regjeringsbygget er bare] blåbæra etter amerikanske øyemål
     (Arbeiderbladet 1957/206/6/7–8)
  • [saken var] et blåbær sammenlignet med tiltalen som blev reist mot Ross
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 227 1957)