Det Norske Akademis Ordbok

blyges

blyges 
verb
MODERAT BOKMÅLblyges, blygdes, blygdes eller blyges▵
presens
blyges
preteritum
blygdes
perfektum partisipp
blygdes eller blyges▵
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bly:`gəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blýgjast; jf. tilsvarende dansk form blues
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 bli blyg
; føle blyghet
; unnse seg
; sjenere seg
SITATER
  • jeg blyges ikke ved at sige det
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 11 1872)
  • Erlend hadde lyst til at ta sin brors haand, men han blygdes
     (Sigrid Undset Husfrue 241 1921)
  • han blugdes for at skrifte den apekatstreken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 115)