blussen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[blu`s:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til blusse BETYDNING OG BRUK foreldet det å blusse SITATER slægtens øie [er] vendt mod hver en blussen af dit skin! (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 142) denne blussen, denne milde kraft, der knytter sydens vaar til vintrens zone (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 154)