blush
substantiv
BØYNINGen; blushen, blusher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blushen
ubestemt form flertall
blusher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bløʃ:]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk blush, til verbet blush 'rødme'
BETYDNING OG BRUK
rød, rosa eller brunlig sminke brukt på kinnene
; rouge
SITAT
-
ansiktet vaskes, fuktighetskrem og en lett foundation legges på, gjerne også litt blush og solpudder for litt ekstra farge i ansiktet(Aftenposten 18.05.2025/28–29)