blumist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blumisten, blumister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blumisten
ubestemt form flertall
blumister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blumi´st]
ETYMOLOGI
fra tysk Blumist; avledet av Blume 'blomst', analog dannelse etter mønster av fransk fleuriste, avledet av fleur 'blomst'; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
foreldet
blomsterdyrker
; blomsterkjenner
SITAT
-
[slottsgartnerens] duelighed som kultivator og blumist(St. Hallvard 1961/132)| sitat fra Morgenbladet 1849