Det Norske Akademis Ordbok

bluferdighet

bluferdighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av bluferdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være bluferdig
; sømmelighet, særlig i forholdet mellom kjønnene
EKSEMPLER
  • krenke bluferdigheten
  • vise mangel på sjelelig bluferdighet
SITATER
  • vi maa tilstaa, at lidt mere blufærdighed havde vi … ventet af [avisen]
     (Nordkapp 14.12.1900/1/4)
  • nu har [juryen] fått et anklagepunkt som den ikke sårer sin bluferdighet på
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 224 1931)
  • vissheten om Ferdinands kjærlighet gir henne mot til med fryd å kaste bort enhver hemmende bluferdighet
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 169 1939)
  • jeg er ikke fra politiet for å påse at denne forestilling ikke krenker bluferdighet og anstendighet
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 7 1951)
  • han trakk blikket brått bort og stirret i plakaten igjen, dyprød av bluferdighet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 65 1997)