blues
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bluesen, blues 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bluesen
ubestemt form flertall
blues
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blu:s]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk (the)
blues, forkortet form av (the) blue devils 'nedtrykt sinnstilstand, fortvilelse', grunnbetydning '(de) blå djevlene'
BETYDNING OG BRUK
1
nedtrykt, melankolsk sinnstilstand eller sinnsstemning
SITATER
-
[den svarte musikeren] sang for å bli kvitt sin blues(Dagbladet 1971/188/10/4)
-
[pillebruken lå kanskje] bak den humørløse munterheten som preget menneskene; mangelen på blues, den absolutte mangelen på blues
2
musikk
(vokal) musikkform med melankolsk innhold, med trelinjede
vers på rim over tolv takter, et karakteristisk harmonisk skjema,
og bruk av senket ters, kvint og septim, såkalte blue notes
| oppstod blant svarte i USA i siste del av 1800-tallet
; jf. blue note
SITATER
-
en smektende blues ble sunget av Chat Noirs lettvekter(Aftenposten 1955/97/2/7)
-
det e’kke noe så fint som en cool fin låt, eller en fin seig blues
-
hans musikk er sterkt influert av blues’en(Arbeider-Avisa 1969/209/12/1)
-
b-siden på singlen viste at mirakler også kunne gjøres med den hvite manns blues, countrymusikken
-
blueselskere kan diskutere blues på en ganske annen innforlivet måte enn de som ikke liker blues eller vet noe om blues(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)