blottstillelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til blottstille;
avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet,
især overført
det å blottstille(s) eller blottstille seg
SITATER
-
som debattant var han alltid klar og rolig, og med blikket åpent for blottstillelser hos motstanderne
-
nå ville han til overmål streve fram en blottstillelse, en bekjennelse